 |
|
|
 |
|
|
|
 Samarbeid innen starten av Samhandlingsreformen
I en pressemelding i slutten av april fra helse og omsorgsdepartementet, melder statsråd Strøm-Erichsen stolt og offensivt at regjeringen ønsker å samarbeide med Kommunenes Sentralforbund (KS) og det øvrige kommune-Norge i forbindelse med oppstarten av den nå kjente og mye omtalte "Samhandlingsreformen". Hele dette samarbeidet skal etter statsrådens uttalelser være basert på likeverdighet. Men hvor mye likevekt blir det når man allerede i starten skal nedsette en koordineringsgruppe på 16 medlemmer hvor bare 6 av disse representerer KS og kommunene over hele landet? De andre 10 representantene skal representere Helsedirektoratet, Fylkesmennene, De regionale helseforetakene samt andre berørte departementer og involverte fagavdelinger i helse og omsorgs departementet. Allerede med en slik sammensetning av en slik koordineringsgruppe viser regjeringen at det de kaller likeverdighet bare er tomme ord. I praksis betyr en slik sammensetning at statlige myndigheter igjen vil, skal og må ha den totale styringen med alt som har med helse og omsorg å gjøre. Regjeringen mener i sin pressemelding at de anser det som særdeles viktig og nødvendig at KS er med i et slikt koordineringsarbeid for samhandlingsprosjektet. Med en slik toppstyring fra staten og med en slik økonomisk styring man legger opp til fra regjeringens side, frykter jeg at hele denne samhandlingsreformen er dømt til å mislykkes helt fra starten av, og mangfoldige viktige og sårt trengte milliarder kroner er blitt brukt til ingen nytte. Siden staten tok over all sykehus og annen statlig behandling fra fylkeskommunen i sin tid, og at de fleste norske kommuner er for små og for økonomisk svakstilte, ville kanskje det lureste være å la nettopp fylkeskommunen få det hele og fulle ansvaret for gjennomføringen av samhandlingsreformen, selvsagt etterfulgt med de økonomiske midler en slik reform koster å få gjennomført. Dagens fylkeskommune har jo bare videregående skoler og fylkesveier igjen å ta vare på. Derfor burde dette mellomleddet mellom stat og kommune være det perfekte organ for ansvaret for denne Samhandlingsreformen.
Moss sykehus i sommersol
Moss sykehus i sommersol
Dyr mat i Norge skaper "matbaroner"
I april i år, la tidiligere olje & energiminister Einar Stensnæs (KrF) frem sitt utvalgs rapport om prisnivået og om maktforholdene innen matvareproduksjonen, distributørene og dagligvarehandelen i Norge. Med denne fremleggelsen skapte Stensnæs-utvalget en god del oppslag, debatter, ja til dels konflikt mellom de enkelte aktørene og matminister Lars Peder Brekk (SP), fordi utvalget bl.a. slo fast de norske matprisene var særdeles høye i forhold til sammenlignende land i Europa, og at vi i Norge har samlet veldig mye makt, nesten monopoltilstander på noen få aktører eller kjeder som det visstnok heter. Mens denne debatten pågikk, var det mange grupperinger som følte seg både såret og urettmessig uthengte. Det jeg i ettertid har spurt meg selv som en vanlig forbruker og lokalpolitiker om, er hvem i denne maktkampen er det som "virkelig" er bekymret for den vanlige norske forbrukeren, hvor de fleste av oss har en gjenomsnittelig industriarbeider
inntekt, og mange er også lavtlønnet, for ikke å snakke om alle de som av en eller annen grunn mottar svært lave ytelser fra NAV. Disse skal også ha mat, drikke og andre kolonnialartikler.
Erik Wold ledet et NrK-sendt "Debatten" fra Litteraturhuset i Oslo, hvor han stilte to enkle, men dog så relevante spørsmål: "Hvem har ansvaret for at maten i Norge er så dyr, og at norske matvarebutikker har et kjedelig og snevert matvareutvalg?" På disse spørsmålene, kom det frem en rekke faktorer og elementer, men uvalgsleder Einar Stensnæs var vel den i panelet som var mest nyansert i sin analyse av dette spørsmålet, hvor han mente at det skyldtes en rekke årsaker og omstendigheter innen alle ledd på produksjonskjeden; så som f.eks. en totalt feilslått landbrukspolitikk i form av toll-proteksjonisme og dermed en liten import av utelandsk mat, altfor store særnorske subsidier fra matdepartementer til de store foredlingsselskapene i Norge som Nortura, Tine, Prior osv, og at de fire store kolonnialkjedene i Norge har for stor markedsmakt og dermed utkonkurerer alle små og mellomstore aktører som forsøker seg på salg av matvarer i Norge.
Denne logoen står for god norsk tradisjonsmat. Men den kunne også stått for særdeles dyr norsk mat
|
|
|
|