Blogg om Mossepolitikk og annet

I ukene etter valget i Moss har det vært mye støy rundt den varslede innføringen av parlamentarisme som styreform i Moss, og det med rette. Det er ikke bare svært mange innbyggere som føler seg lurt av det spillet vi har sett utspsille seg. Det var også flere politikere i den borgerlige leiren som følte seg "bondefanget" da Fremskrittspartiet kom med dette inn i forhandlingene. FrPs ufravikelige krav om innføring av parlamentarisme var så sterkt, at de truet med å gå i allianse med Arbeiderpartiet hvis dem ikke fikk det som dem ville. Det besynderlige, for ikke å si det udemokratiske, er at Moss FrP ikke løftet denne saken opp som sin valgkampsak under valgkampen. Aldri hørte vi noe fra verken ordførerkandidat Erlend Wiborg, lokallagslederen og stortingsrepresentanten Ulf Leirstein om at de ønsket innføringen av parlamentarisme i Moss under valgkampen. Det hele er selvsagt strategisk tenkt ut med to hovedstrategier for øyet:

• At innføring av parlamentarisme i Moss hvor en en liten maktelite skal danne byråd eller "byregjering" som mange kaller det, ikke var noe noen vinnersak for Moss FrP.
• Å ta de andre borgerlige samarbeidspartiene "på senga" totalt uforberedt på et slikt krav, som ikke var annonsert under selve valgkampen, skulle komme opp under forhandlingene etter valget.

Dette blir på mange måter bekreftet ved å lese i de tre andre partienes partiprogram. Ingen av disse har programfestet å innføre parlamentarisme i Moss, noe også ordfører Tage Pettersen også innrømte i et intervju med NrK 4 Østfold ganske tidlig i denne prosessen. At et lite parti som Venstre er positive til et slikt forslag, er for meg totalt uforståelig. Et parti som kaller seg sosialliberalt, som alltid taler enkeltmenneskets sak og frihet osv. kan være med på å innføre en styringsmodell som kun sikrer de største partienes representasjon, må etter mine begreper være det samme som "å stikke en giftpil inn i sitt eget sosialliberale hjerte"! Det eneste motivet jeg kan se for at også Venstre er så ivrige etter å innføre denne parlamentarismen, er at partiets gruppeleder Sindre Westerlund Mork er tiltenkt en byråd for skole, oppvekst og kultur.

At Moss FrP er den største pådriveren i dette, er ikke så veldig overraskende for meg personlig. Jeg var selv et relativt sentralt medlem i Moss FrP i tidsperioden 2002-2007 og allerede ved lokalvalget i 2003 var byparlamentarismen oppe som en sak internt i Moss FrP. Heller ikke den gangen skulle det snakkes åpent ut utenfor partiet om dette. Det virket som at strategien med total overraskelse også den gangen var den gjeldende. Det var heller ikke alle lokalt i Moss FrPs egne medlemsrekker som var informert om at vi også den gangen snakket om en slik innføring. Jeg var imot dette den gangen, som jeg er imot det nå. At det ikke ble noe av i 2003 var simpelthen det faktum at sosialistene fikk flertall etter valget. Jeg kan heller ikke huske at Moss FrP under valgkampen i 2007 gikk hardt ut for å fronte parlamentarisme i Moss. Det virker for meg som at det ikke har vært meningen verken ved valget i 2003, 2007 og heller ikke nå i 2011. Men nå har man fått et solid borgerlig flertall, dessverre med FrP i en slags vippeposisjon, og da bruker man dette for alt det er verdt, også til å "gå bak ryggen" på sine samarbeidspartnere. 

For Moss KrFs del, og at partiet har holdt en relativt lav profil i denne saken, handler kun alene om partiets størrelse i Moss bystyre. Valgresultatet visste at Moss KrF fikk en bystyrerepresentant av 23 borgerlige representanter (Høyre 15, FrP 5, Venstre 2 og KrF 1). For oss handlet det om å tross alt få den innflytelsen vi kunne få ut fra vår størrelse i et borgerlig samarbeid. Alternativet ville vært å sitte alene i bystyret med en representant, uten representasjon i hovedutvalgene og andre utvalg og komiteer. Når det er sagt, har Moss KrFs prinsipielle holdning hele tiden vært at vi er imot innføringen av parlamentarisme i Moss, men at vi har støttet en utredning for innføringen av en slik styringsform. Moss KrF ønsker også å utfordre Moss FrP på et deres mest politiske viktigste prinsipper gjennom alle år, nemlig å legge spørmålet om innføring av byparlamentarisme ut til en bindende folkeavstemning. Hvor mange ganger har vi ikke hørt både Ulf Leirstein og Erlend Wiborg tatt til orde for slike folkeavstemninger i forbindelse med innføringen av bompengeringer i Moss, når man skal etablere et asylmottak i Moss o.l. Som Eirik Tveiten fra Rødt sa det så treffende i et innlegg på lesersiden i Moss Avis for en tid tilbake; hvis ikke en radikal omveltning av byens styreform er gjenstand for en bindende folkeavstemning, så er det vel ikke noe som er det. Moss KrF skjønner heller ikke hvordan innføringen av en styringsmodell som etter alle solemerker vil være svært mye mer kostnadskrevende er forenelig med den meget stramme økonomi vår kommune har, hvor det kuttes dramatisk i sektorer man helst ikke skal kutte i. 

Min appell til borgerne i Moss er å få i gang et innbyggerinitiativ for å få stoppet denne stormannsgalskapen Moss KrF skal gjøre sitt, ut fra vårt mandat å hjelpe til så godt som mulig.