Sosialdemokratiet eller revisjonismen som den også blir kalt, er en ideologisk retning innenfor den sosialistiske tradisjon, men som bryter med tankene til Karl Marx om revolusjon og proletariatets diktatur. Den første betydningsfulle sosialdemokrat var tyskeren Eduard Bernstein (1850-1932), som mente at sosialismen kunne innføres på fredelig vis og i en gradvis prosess i land med et noenlunde demokratisk styresett. Han innvendte mot Karl Marx at selv om den økonomiske basis i samfunnet kanskje er den viktigste historiske drivkraft, så spiller overbyggingen, bl.a. politikken, en viktig selvstendig rolle. Siden det er slik, hevdet han skal og bør man arbeide politisk og parlamentarisk for å oppnå konkrete forbedringer her og nå, og ikke bare gjennom klassekamp forberede seg til en endelig revolusjon (som kanskje aldri vil komme). Med forbedringer tenkte Bernstein på økonomiske og sosiale forbedringer for de fattigste, dvs. for arbeiderklassen. Hans budskap var altså et budskap om gradvis levestandardshevning for de lavere sosiale lag av befolkningen. Dermed var det også et krav om sosial utjevning. I nyere språkbruk kan sosialdemokratiets politikk sies å være velferdsstatspolitikk.
Sentralt i sosialdemokratenes samfunnsmodell står blandingsøkonomien, som ligner mye på den sosialkonservative økonomien, men blandingsøkonomien går lengre i det med økonomisk utjevning og en aktiv velferdsstat.
De sosialdemokratiske partiene har alltid stått, og står sterkt i de skandinaviske landene, og her har disse partiene gått inn for både samarbeid med private kapitalinteresser og en omfattende utbygging av sosiale velferdsordninger og en sterk offentlig sektor.
Sosialdemokratiet er i all hovedsak en vestlig politisk tankeretning. I tillegg til Skandinavia har det stått sterkest i Nordvest Europa som Storbritannia, Tyskland og Benelux-landene. I disse områdene er det den helt dominerende retning innen arbeiderbevegelsen og har også sterkt influert statsstyret og samfunnsutviklingen i disse landene generelt. Andre steder i Europa er arbeiderbevegelsen ideologisk mer splittet. Her har det vært sterke kommunistiske partier. I enkelte land kunne disse kommunistiske bevegelsene til og med være like sterke som, eller enda sterkere enn de sosialdemokratiske partiene, som f.eks. i Frankrike, Italia og Finland.
Historisk sett, har det sosialdemokratiske begrep skiftet innhold. Tidlig i sin historie hadde det sosialdemokratiske begrep et langt bredere innhold, som også har inkludert kommunismen. Bl.a. kalte Lenin seg også for sosialdemokrat før første verdenskrig. Karl Marx og Friedrich Engels vegret seg derimot mot dette begrepet da de mente det var upassende for en bevegelse som hadde et klasseløst samfunn som mål. De mente også at demokratiet var en form for diktatur som forutsetter samfunnsklasser. Engels uttalte på slutten av sitt liv at begrepet fikk "passere" siden den sosialdemokratiske bevegelsen på den tid var kommunistisk. I så måte er sosialdemokratiet en betegnelse som siden omkring den russiske revolusjon i 1917 har vært brukt både om moderate og reformistiske former for sosialisme og om partier som bekjenner seg til en slik sosialisme. Tidligere ble betegnelsen brukt videre, særlig om de nystartede arbeiderpartiene, enten disse var klart revolusjonære eller mer reformistiske. Uttrykket dukket først opp i Frankrike, i revolusjonsåret 1848, og ble brukt om Louis Blanc og hans tilhengere.
Sosialdemokrati er historisk sett også en benevnelse som ofte ble brukt av sosialistpartier i land som kulturelt sett har stått relativt nært Tyskland, da spesielt land i sentral, nord og øst Europa. Det var de tyske marxistene som først dannet et sosialdemokratisk parti - "Sozialdemokratische Partei Deutschlands" (SPD) i 1875, et parti som fremdeles eksisterer og er betydningsfulle i tysk politikk, men som står svært langt fra en marxistisk eller radikal linje i dag. SPDs siste Bundeskansler var Gerhard Schröder i årene 1998-2005. SPD var liksom det uoffisielle mønsterpartiet i den Andre Internasjonalen av sosialistiske partier før første verdenskrig, og arbeiderpartiene i de nevnte landene av Europa, kalte seg oftest sosialdemokratiske etter hvert som de ble dannet, som f.eks. det svenske sosialdemokratiske parti - "Socialdemokratiska Arbetarepartiet" (SAP) og det russiske sosialdemokratiske partiet - "Russlands Sosialdemokratiske Arbeiderparti" (RSDRP/RSDAP)
Tilsvarende partier i romanske og anglosaksiske land har derimot ikke bruk denne benevnelsen historisk sett. Her har de kalt seg sosialister, enten direkte i partinavnet som f.eks. Det spanske sosialistiske arbeiderpartiet (PSOE), det amerikanske sosialistpartiet (Socialist Party), eller medlemmene seg i mellom, som i det britiske Labour Party (kanskje mer før enn nå.)
Hva vil sosialdemokratiet
Man kan trygt si at sosialdemokratiet er en form for sosialisme satt i kapitalismens rammer. Men sosialdemokratiet handler også om mer reformer enn revolusjoner. Sosialdemokratiets hovedmål har alltid vært å reformere kapitalismen slik at sosiale krav kommer frem i statens politikk.
Hva slags samfunnsøkonomi ønsker sosialdemokratiet? De ønsker en blandingsøkonomi hvor motto for dette kan være: "Så mye konkurranse som mulig og så myeplanlegging som nødvendig" Med blandingsøkonomi menes det også en blanding av det kapitalistiske prinsippet og det sosialistiske plan. Sosialdemokratiet ønsker et element av det kapitalistiske med graden av et fritt marked, samtidig som de ønsker seg et element av den sosialistiske planøkonomien. Dette blir ofte betegnet som de to vektskålene i sosialdemokratiet, hvor det på en måte finnes en dobbelthet i den sosialdemokratiske ideologien. Her ligger også det underliggende ønsket om utdanningsmuligheter til alle, offentlige trygdeordninger osv. Den sosialistiske planøkonomien har kommet inn i form av skatter og avgifter. Typisk for sosialdemokratiet er anerkjennelsen om at man må la en viss kapitalisme kjøre til å få en frihet stor nok til å ha en industristat som gir overskudd, og den andre siden er at man må begrense kapitalismen noe ved å kreve inn skatter og avgifter, slik at man får penger til trygder og annet.
Eduard Bernstein 1850-1932
Grunnleggeren av det europeiske sosialdemokratiet
Eduard Bernstein 1850-1932
Grunnleggeren av det europeiske sosialdemokratiet